Plansjer fra Plantevernmøtet: Soppsprøyting i bygg og hvete

Vedlagt finner du plansjer presentert av Hedmark Landbruksrådgiving på Plantevernmøtet 22.5.2013. Ca 120 personer møtte for å få med seg mange gode foredrag som spente fra ugras- og soppsprøyting i vårkorn, via sprøyteteknikk og tørråtekamp til HMS-tanker ved utsatt våronn.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Fjern busker med mykje solbærgallmidd.

Nå i mai er det rette tida for å bekjempe solbærgallmidden. Ser du mange knopper som svulmer opp , bør setja inn tiltak.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Reduserte avlinger p.g.a. jordpakking og dårlig jordstruktur ?

Maskinstørrelsen øker år for år, tilgangen på stort og tungt utstyr er god. Maskinbransjen markedsfører sine store maskiner – de tjener nok og mest på å selge en stor maskin ? Mer bruk av leiekjøring har og ført til større maskiner.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Reduser smittekildene for tørråte

Poteter i en jordhaug fra sorteringa sist vinter,og åkre med ugraspotet fra i fjor er smittekilder for tørråtesoppen. Slike smittekilder bør unngås.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Nå er det straks tid for å starte kantslåtten mot hundekjeks

Tips og råd om bekjempelse av hundekjeks i kantsoner finner du i Hundekjeksmanualen for 2013

> Les mer   > Kommentarer [0]

Aggresjon og gruppestørrelse hos avvent slaktegris

Når gruppestørrelsen øker hos avvent slaktegris, avtar aggressive interaksjoner og konkurranse. Større andel av grisene valgte ikke å delta i kamper i den største gruppen sammenlignet med de mindre gruppene.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Vær speiellt obs på jordloppa nå

Det ble svært brått veldig varmt og vi skal være obs på at insektsituasjonen kan gå fra nesten null til et problem og i noen kulturer et alvorlig problem. I denne omgang nevnes kun jordloppa som går i de fleste kulturer. Legg speiellt merke til at næringsgnaget, feks i kålrot under oppspiring, kan begynne mens spirene ennå ikke har kommet opp av jorda. Følg med i åkeren om det er enkelt å se jordloppa og vurder bekjemping. Tenk også på tega som nå har en veldig god temperatur for sverming. Les mer under.

> Les mer

Farstadvassdraget

Kjerneområde for landbruket i Vestvågøy - Stor andel dyrket areal - Klassifisert som sterkt forurenset i 1988 - Oppfølging med måling i 1992 - Nye målinger 2010 bekrefter risiko

> Les mer   > Kommentarer [0]

Farstadvassdraget.

Kjerneområde for landbruket i Vestvågøy Farstadvassdraget: Stor andel dyrket areal - Klassifisert som sterk forurenset i 1988 - Oppfølging med måling i 1992 - Nye målinger 2010 bekrefter risiko

> Les mer   > Kommentarer [0]

Tiltak i landbruket. Overvåking, årsaker og effekter. av Marianne Bechmann

Foredrag av Marianne Bechmann, Bioforsk. Tiltak i landbruket. overvåking, årsaker og effekt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Foredrag fra seminar om tiltaksplanlegging. Slamavskillingsprosjekt Tromsø kommune

"Det store miljøløftet" Foredrag fra seminar om tiltaksplanlegging. Slamavskillingsprosjekt Tromsø kommune. Ved Jan Stenersen Tromsø kommune

> Les mer   > Kommentarer [0]

Tiltaksplanlegging

Seminar om vannforskriften og avrenning fra spredt bebyggelse og landbruk ble avviklet 29. og 30. april på Leknes. Seminaret var en blanding av foredrag og drøftinger. Det ble også arrangert befaring i Farstadvassdraget sitt nedslagsfelt med innlagt suppestasjon. En sammensatt gruppe fra kommuner, veiledning, landbruket , prosjektledere fra vannområdene mfl. Det er gjort en oppsummering av seminaret og presentasjoner er vedlagt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Seminar om tiltaksplanlegging landbruk og avløp fra spredt bebyggelse

Seminar om vannforskriften og avrenning fra spredt bebyggelse og landbruk ble avviklet 29. og 30. april på Leknes. Seminaret var en blanding av foredrag og drøftinger. Det ble også arrangert befaring i Farstadvassdraget sitt nedslagsfelt med innlagt suppestasjon. En sammensatt gruppe fra kommuner, veiledning, landbruket , prosjektledere fra vannområdene mfl. Det er gjort en oppsummering av seminaret og presentasjoner er vedlagt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Effekten av plantevernmidler på nyttedyr

Ved store angrep av skadedyr, kan det være behov for og sprøyte med plantevernmidler for å få ned smittepresset før du eventuelt kan sette ut nyttedyr. Men flere av plantevernmidlene er skadelig for nyttedyr og kan ha lang ettervirkning. Det er derfor svært viktig å vite hvordan plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Hvis du f.eks. setter ut snylteveps mot kvitfly uken etter sprøyting med Confidor, vil snyltevepsen dø og det er penger rett ut av vindu .

> Les mer

Resultater fra sortsforsøk i bygg 2012

Resultater fra offisiell verdiprøving og andre sortsforsøk i bygg 2012, samt en serie fra Midt-Norge fra 2010.

> Les mer

Sortsegenskaper for bygg

Tabell over byggsortenes dyrkingsegenskaper satt opp fra Bioforsk Øst Apelsvoll

> Les mer

Sortsomtale bygg

Omtalen av de enkelte sortene er hentet fra Graminor!

> Les mer

Markedsandeler for byggsortene

Tiril er enerådende som typisk tidligsort med 15 % av det totale byggmarkedet. Av halvtidlige sorter har Heder overtatt som hovedsort med 12-13 % av byggarealet. Helium er den viktigste byggsorten med drøyt 21 % av det totale byggmarkedet viser denne oversikten fra Bioforsk Øst Apelsvoll.

> Les mer

Resultater fra sortsforsøk i havre 2012

Resultater fra offisiell verdiprøving og andre sortsforsøk i 2012. I forsøkene på Sør-Vestlandet er det også med behandling med vekstregulator og soppmiddel. I tillegg er det tatt med resultater fra noen serier fra tidligere år hvor det ikke er publisert nye resultater.

> Les mer
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side