Integrert plantevern - IPM

Målet med integrert plantevern defineres som en helhetlig plantevernstrategi som holder bestanden av skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Les mer i linken under.

> Les mer

Trips og virus i Cyclamen

Cyclamen er en lang kultur og kommer inn i veksthuset i en periode med stort smittepress av ulike skadegjørere. Følg med på utviklingen slik at det ikke kommer overraskelser på slutten av kulturtiden. Impatiensnekroseflekkvirus kan angripe Cyclamen. Smitte kan komme inn med plantemateriale, med trips i kulturen eller fra andre planter med trips. Bildet viser symptomer av Impatiensnekroseflekkvirus på Cylamen (ringflekker og dødt vev).

> Les mer   > Kommentarer [0]

Svartelista planter hva gjør vi med dem?

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift som skal regulere bruk og salg av fremmede plantearter. Per i dag finnes det i Artsdatabanken en såkalt "svarteliste" over planter som kan ha uønsket effet på norsk natur. I søkelyset er planter med svært høy risiko. Gartnerbransjen venter på det nye regelverket som skal bestemme hvilke fremmede planter som kan selges. NGF har, på vegne av bransjen, gitt innspill i høringsuttalelser i forhold til regelverksendringer

> Les mer

Ikke la humla suse: Kartlegging av rødlistete humler

Humlene gjøre en svært viktig jobb i landbruket, og nedgangen i flere av humlelokalitetene har ført til økt forskning. Stiftelsen BioFokus, har i 2013,- i samarbeid med Roald Bengtson,-på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt en målrettet kartlegging av spesielt følgende fire arter av rødlistete humler i Norge: Slåttehumle, kløverhumle, bakkehumle og lundgjøkhumle.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Rødkløver i grasmark

Tor Lunnan og Ievina Sturite i Bioforsk har arbeidet med spørsmål rundt varighet av rødkløver i enga og muligheten for fornying av kløver i enga ved at plantene får så seg selv, eller ved innsåing av kløver i etablert eng. Her er en oppsummering av de viktigste momentene som de har kommet frem til.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Bønner

Om ca 5-6 uker nærmer vi oss tresking av bønner og vi informerer om følgende: "Har vi klimatiske forhold som tilsier smittepress av storknolla råtesopp og gråskimmel bør en vurdere å gå inn med 1. behandlinga noen dager før begynnende blomstring (mot mere vanlig ved beg. blomstring) siden det da kan være sporekasting i åkeren. Da får en mulighet til å redusere smitten og redusere muligheten for direkte infeksjon i produktet via blomsten." Se mer om saken nedenfor.

> Les mer

Vanning

De tørre forholdene har igjen utviklet seg i negativ retning mange steder i Vestfold og omkringliggende fylker, med en viss mulighet torsdag kveld for noen millimeter. Det er svært krevende å rekke det man skal vanne over i og med at flere kulturer nå har et høyt forbruk av vann. Vi ser kort på noen måter å angripe utfordringen på.

> Les mer

LED – lys til jordbær gir mer smak og sunnere bær

Jordbær dyrket i veksthus kan få bedre smak og større innhold av antioksidanter og vitamin C når de får tilleggslys som LED – lys. Innholdet blir også mer konstant ved bruk av LED - lys, dette sier forsker Jan Janse ved UR Wageningen i Bleiswijk.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Valg av dyser til soppsprøyting i løk og purre

Mange dyser som benyttes i dag i løkåkrene er nok dyser som gir begrenset dekning av midlene på lesiden av kjøreretningen. Les mer under om hvilke dyse du bør benytte bl.a. mot soppsjukdommer i løk og purre.

> Les mer

Sau og snytarar på innmarksbeite

Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Høstetidspunkt og energikonsentrasjon i grovfôr

I forbindelse med grovfôrproduksjon, har vi over flere år vist til sammenhengen mellom temperaturen gjennom vekstsesongen, og kvaliteten på grovfôret. Som ei rettesnor for de som ønsker å høste grovfôr med høy energikonsentrasjon, har det vært satt en sammenheng mellom 500 døgngrader etter vekststart, og en energikonsentrasjon på 0,90 FEm/kgTS i grovfôret.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Forsøk i gulrot og potet 2014

Årets forsøksfelt i gulrot og potet er lagt ut.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Vassarv

Vassarv er eit problemugras særleg i gjennleg

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kantspreing handelsgjødsel

Små teigar kan gje ujamn gjødsling

> Les mer   > Kommentarer [0]

TRANSPORT I GROVFORPRODUKSJONEN

Når einingane vert større aukar transporten

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kvalitetsutvikling i haustbeite

Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Bioforsk har over to haustar gjennomført prøveuttak i beite som har vore gjenvekst etter andre- eller førsteslått. Intensivt beitt og godt gjødsla fleirårig raigras heldt høg energi- og råproteinkonsentrasjon og låg andel ufordøyeleg NDF utover heile ettersommaren og hausten.

> Les mer

Jevn spredning av husdyrgjødsla

Ved bruk av husdyrgjødsel til åker og eng, er det viktig at møkka spres jevnt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Hvor tørt bør graset tørkes?

Gras som skal legges i tårnsilo eller plansilo, må ikke tørkes for mye.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Noen prinsipp for vatning

Sjekkliste for vedlikehald av vatningsutstyr.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Jordanalyser ser ut til å gi pH som er 0,2 einingar høgare enn tidlegare

Samandrag av professor Tore Krogstad, NMBU sitt foredrag på fagmøte for NLR og FKA på Gardermoen den 11. mars 2014.

> Les mer   > Kommentarer [0]
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side