av Kjell Mangerud
Sådybde er et kompromiss
Når en plasserer et frø i jorda, må det ha fuktighet for å
spire. Når de tester spireevnen for en kornprøve legges frøene oppå
filterpapir med stadig tilgang av fuktighet. Slik sett ville en
også på jordet kunne legge frøet oppå bakken, men da måtte det være
nok fuktighet hele tiden og ikke sol. Derfor må en i praksis legge
frøet ned i jorda hvor det er stabil fuktighet, djupere der det
normalt er sol og lite nedbør om våren. Et frø som blir lagt
for dypt vil ikke spire i det hele tatt. Dette er en innebygget
egenskap fra naturen for at det ikke skal spire dersom det ligger
dypt. Det er denne egenskapen som gjør at ugrasfrø kan ligge i
jorda i årevis uten å spire.
En stor del av kornfrøene vil spire om det ligger på 10 cm, men
det er ikke bestandig de kommer opp. Opplagsnæringa blir oppbrukt
før spiren er oppe og kan begynne næringsproduksjon. I tillegg vil
en kunne se at spirene er for svake til å trenge gjennom jorda,
spesielt dersom det er skorpe. Da krøller bladet seg nede i
jorda.
Sådybde er derfor et kompromiss mellom å få frøet dypt
nok så det har spireråme, og at det ikke blir for dypt slik at
spiren ikke kommer opp.
Først etter spiring kan en se om en har sådd passelig
dypt. Dessverre vet vi ikke hvordan været blir etter såing,
derfor sår vi til en dybde som i gjennomsnitt er brukbar. Fordi vi
skal ugrasharve i økologisk kornåker, er det viktig at vi ikke sår
for grunt. Da vil vi kunne ødelegge og blottlegge spirene ved
første ugrasharving.
Når vi anbefaler å bruke ei sådybde på 4 cm etter tromling, er
dette en erfaringsmessig bra dybde når en tar hensyn til faktorene
ovenfor. I områder hvor det normalt er tørt vær etter såing, kan en
så litt dypere. Det er også grunn til å så litt dypere sent i
våronna enn tidlig, fordi fuktigheten i jorda normalt er mindre og
temperaturen og uttørking av toppskiktet øker.
Såmaskina må være i orden
Etter hvert slites spissen på sålabben vekk og det blir ei flate
som gjør at labben flyter mer og går grunnere. Spesielt slites
labbene som går bak traktorhjulene mer enn de andre. Bak hjulene er
det i tillegg hardere, og kornet kan derfor komme for grunt i
hjulsporene og det blir dårlig spiring fordi det er for tørt. Når
korn er i ferd med å komme opp kan en tydelig se dette.
I tillegg til at det blir dårlig spiring kan ugrasharva harve
opp korn og spirer fordi de ligger for grunt. Andre ganger kan en
se at det spirer først i hjulsporene. Da kan det være at det er
harvet for dypt og kornet har kommet dypt. Er det fuktighet spirer
kornet i hjulsporene, og det kommer opp først fordi disse har
kortest veg. Det er derfor god grunn til at en hvert år går over
såmaskina og skifte ut slitte spisser.
Figur 1. Spissen som er
slitt, vil gi grunnere såing enn en ny spiss på
sålabben.
Det er en sentral og en individuell innstilling av de fjærene
som er med å presse labbene ned i jorda. Den individuelle
innstillingen kan en bruke for å få labbene bak hjulene dypt nok.
Fjærene på den enkelte labb kan være strekt. Dette kan resultere i
at presset på denne labben blir for lite og den går grunnere. For å
sikre seg at alle labbene går ned, er det lønnsomt å måle med
fjærvekt den krafta den enkelte labben blir presset ned med for å
sikre seg at de er like. Strekte fjærer kan strammes mer, eventuelt
må de skiftes.
Det kan være gunstig å ha sporløsere bak traktorhjulene. Har en
breie dekk eller tvilling med mindre enn 0,6 bar (9 pund per
kvadrattomme) er behovet mindre, spesielt om en strammer fjærene på
labbene bak hjulene litt mer.
Avstanden mellom labbene kan ha blitt endret. Dette kan være
fordi en har rygget borti med en labb, en stein har bøyd en arm
eller at festet for labben har løsnet. Øket radavstand mellom
labbene gir mer plass og lys for ugraset. To eller flere rader som
ligger for tett øker konkurransen om næringa.
Ta dreieprøve
Såfrøet endrer seg fra år til år. Det er derfor all grunn til å
ta dreieprøve (i god tid) før våronna. Sår en ut for lite, blir
åkeren tynn og det kan bli dårlig avling, sår en for mye blir det
bortkastete penger. Det er heller ikke noe gunstig at det er for
stor forskjell i såmengde mellom labbene. På de fleste såmaskiner
med tannet såvalse kan bunnklaffen justeres og på den måten
finjustere såmengden.
På såmaskiner med riflet såvalse kan såhusene justeres sideveis
for å få mer eller mindre utmating. For å kontrollere at det er lik
såmengde fra den enkelte sålabben, kan en sette papirposer under
hver sålabb, forta dreieprøve og veie hver pose. Er avviket mer enn
10 - 15 % bør en juster på bunnklaff eller såhus. Har en riflet
såvalse bør en bestandig justere innstillinga fra låg såmengde mot
høgere såmengde. Grunnen til dette er at det er litt dødgang i
systemet. Dersom en har gjort dreieprøve og har skrudd en vei og
dreier den andre veien når en kommer til våronna, kan det på
enkelte maskiner bli stort avvik mellom dreieprøve og reell
såmengde.
Det kan også bli avvik når vi kjører på jordet i forhold til
dreieprøva. Når vi kjører på jordet blir det risting, og dette kan
medføre at det blir større utmating. Når en begynner å så med et
nytt kornslag/sort bør en derfor foreta en etterkontroll. Dette kan
gjøres på flere måter. En kan for eksempel fylle på så mye korn at
det dekker såvalsene, dvs. så mye at en er sikker på at en ikke sår
tomt. Deretter fyller en på en kjent mengde korn, kjører til en har
sådd ut denne mengden, leser av arealet en har sådd ut på
arealmåleren og regner ut mengden pr dekar.
Normal såmengde er ca 20 kg/daa for havre, 20 - 22 kg/daa for
bygg og 23 - 25 kg/daa for hvete.
Tromlen skal pakke jord rundt frøet
Den løse jorda en har etter harving og såing, kan hindre at
frøet får nok fuktighet til å spire. Når en tromler får frøet bedre
kontakt med jorda og den fuktigere grunnen under. Tromlen må ha
minst 45 cm diameter for å bli tung nok. Skal tromlen gjøre god
jobb, kan den ikke kjøres for fort. Jorda er elastisk, derfor må
pakketrykket vare en viss tid for at jorda skal sette seg. Spesielt
vil en se dette dersom det er stein.
Kjører en under 5-6 km/t ligger steinene rolig, kjører en
fortere vil de kunne "sprette". Gjør derfor en liten prøve på
din jord. Start med å kjøre i 4 km/t. Øk hastigheten og se på
resultatet. Overflata skal bli jevn og steinene skal ligge godt
nedpresset. Ved å pakke steiner godt ned i jorda, er det mindre
sjanse for at en plukker de opp med ugrasharva.
Figur 2. Spor etter smale
hjul med høgt lufttrykk på tromletraktoren. Det blir dårlig
ugraskamp etter ugrasharva i hjulsporet.
Bruk tvillinghjul eller breie dekk med lågt lufttrykk
Blir det spor som er mer enn 1 cm etter hjulene til såmaskina
eller traktoren etter at det er tromlet, forteller dette at
lufttrykket i dekkene er for høgt og/eller dekkene for smale. Når
en skal ugrasharve 2-3 cm dypt, blir dette vanskelig dersom sporene
er 3 cm dype. Det er normalt gunstig å kunne gå ned på 0,6 bar i
dekkene på såmaskintraktor og tromletraktor. En må sjekke i
trykk og belastningstabellene for dekkene på traktoren for å se
hvor lågt trykk en kan bruke.
Les også: Jordpakking stjeler avling i økologisk
korndyrking