I pakket jord blir forholdene for dette dårlig. Resultatet er dårlig kornavling og oppblomstring av ugras som takler pakket jord bedre. Tunrapp er varsleren som forteller at noe er galt.

Jorda blir lettest pakket når den er rå

Ei fruktbar jord er bygget opp av større og mindre partikler av jordas opphavsmateriale, leirmineraler og humus. Disse er kittet sammen i større aggregater som gir jorda struktur med plass for luft og vatn mellom. Denne strukturen er viktig for planterøtter, jorddyr, bakterier og sopp.

De store hulrommene mellom aggregatene og kanaler etter meitemark og døde røtter er viktig for drenering og luftveksling. De mindre hulrommene holder nedre på vatn og er vannreservoar forplantene, men de blir også luftfylt ettersom plantene trekker ut vatn og jorda tørker. Når jorda er rå/blaut blir dette systemet ustabilt og ved pakking blir aggregatene knust og jorda blir tett.

Figur 1. Jord består av store og små partikler kittet sammen i større aggregater. Mellom aggregatene er det store porer som betyr mye for luftveksling og drenering. Mellom de mindre partiklene finner plantene vatn og næring.

Når jorda blir utsatt for pakking, er det de største porene som reduseres først. Etter pløying er jorda løs og det er mange porer som er for store. Det betyr at en forsiktig pakking med en jordpakker som er koplet på plogen, tromling med en tung trommel eller kjøring med tvillinghjul med lågt lufttrykk (maks 0,6 bar), vil pakke sammen de største porene og det blir flere porer som vil kunne holde på vatn.

Øker vi pakkinga, dvs. vi kjører med hjul som har over 0,8 bar lufttrykk når jorda er smuldringstørr, begynner vi å ødelegge de porene som skal transportere luft og vatn. Jord som ikke har disse porene blir fort mettet når det kommer regn, røtter og annet jordliv kan drukne. Etter at slik jord har tørket opp, går luftvekslinga for sent, røttene får surstoffmangel og de nitrogenfikserende bakteriene fungerer dårlig.

Pakker vi enda hardere blir også de porene som skal holde på vannreserven ødelagt. Jorda blir hard, røttene får problem med å trenge fram, det blir surstoffmangel og missvekst. Kornet er blant de plantene som trives dårlig under slike forhold, havre mindre dårlig enn bygg og hvete. Tunrapp tolererer slike forhold og klarer seg meget godt i konkurransen med kornet.

En av årsakene til at de minste partiklene klumper seg sammen og lager større aggregater, er at de fleste partiklene i jorda har ladet overflate, noen + (pluss) og noen - (minus). Pluss og minusladninger trekkes mot hverandre og danner stabile forbindelser. Imidlertid kan vannmolekylet gå inn i mellom og svekke disse forbindelsene. Det er det som skjer når jorda blir mindre bærekraftig når den er rå.

Humusstoff og stoffer som dyr og bakterier utsondrer virker også som lim og binder partiklene sammen, men også dette limet svekkes når det blir fuktig. Resultatet er at det trengs mindre og mindre kraft for å knuse aggregatene etter hvert som jorda blir fuktigere.

Sagt på en annen måte; mens jord kan tåle både relativt tunge maskiner og dekk med høgt lufttrykk når den er tørr, kan den bli pakket og bli tett etter lette maskiner og hjul med lågt lufttrykk når den er rå.

Pakketrykket under et hjul avtar nedover i bakken

Vekta fra maskinene overføres til jorda under innenfor den flata hjulet danner i kontakt med bakken. Størrelsen av denne flata er først og fremst bestemt av den vekta som kviler på hjulet (maskinvekta) og lufttrykket i dekket. Økes vekta økes flata (dett ser en på bakdekket på traktoren når en løfter opp et redskap, dekket buler ut). Den økete vekta fordeles altså på et større areal og belastningen på det enkelte jordaggregat (pakketrykket) holdes tilnærmet konstant.

Reduserer en lufttrykket øker også flata, men fordi en fordeler vekta på ei større flate vil belastninga på det enkelte jordaggregat (pakketrykket) reduseres. I praksis kan vi derfor holde pakketrykket like under hjulet på samme nivå for en lett og en tung maskin. Den tunge maskina må ha større (breiere) dekk slik at den kan kjøres med samme lufttrykk i dekkene som den lette. Fordi dekket har en viss stivhet og fordi en har ribber som skaper punktlast, er det i praksis noe mer kompliser, men i prinsippet er det riktig.

Figur 2. Vekta fra maskinene fordeler seg på ei flate. Jo større flate jo mindre kraft på den enkelte partikkelen. Vekta fordeler seg på større og større flate nedover i bakken, men er størst midt under hjulet.

Vekta fra maskina fordeler seg på større og større flate nedover i bakken. Dette kan sammenliknes med det vi ser når en fyller på korn på toppen av en kornhaug. Vekta fra maskina sprer seg altså nedover og utover som en kjegle. Ettersom den flata vekta fordeler seg på blir større blir også pakketrykket mindre, men fordi det ofte er råere nedover i bakken, kan vi få skadelig pakking der selv om pakketrykket har blitt mindre.

Om en setter på dobbelt så breie hjul eller tvilling på ei maskin som er dobbelt så tung, vil en kunne holde samme lufttrykk og pakketrykket like under dekket holdes konstant. Nedover i bakken, vil ikke flata øke så mye. Dette kan igjen sammenliknes med at en slipper ned korn på en kornhaug, men nå fra to punkter. På toppen blir det dobbelt så stor flate, men i botn av kornhaugen er det liten økning.

Sagt på en annen måte. Vi kan ha samme pakketrykk like under hjulene på en tung som en lett maskin bare vi har større dekk på den tunge maskina slik at vi har samme lufttrykket. Nedover i bakken vil det allikevel bestandig være større pakketrykk under den tunge maskina.

Telen reparerer ikke alt

Alle snakker om at bare det blir tele så løser den opp igjen pakkinga. Dette er sterkt overdrevet. Det trengs kanskje mellom 10 og 20 gangers frost opptining for å reparere pakkeskaden, og da tar det mange år når pakkinga er under pløyedybde. Tørking gjør at leire og leirholdig jord krymper. Det gir sprekker i jorda (vi kan se sprekkene i tørkeår).

Når leira blir oppfuktet på nytt, sveller den. Denne prosessen er også med på å reparere pakkeskader. I tillegg til dette vil rotvekst, dyreorganismer i jorda (meitemark ikke minst), bakterier og sopper også være med å reparere jorda. Felles for alle "reparatørene" er at de er mest aktive i de øvre deler av jorda.

Derfor kan pakkeskader i de øvre deler av jorda repareres i løpet av 1 til 4 år avhengig av skaden, mens pakkeskader under pløyedybder blir mer eller mindre permanent. Når vi pløyer pakker vi direkte på undergrunnen, derfor er det uheldig å kjøre med smale hjul og høgt lufttrykk på pløyetraktoren.

Den økologiske bonden må ha kompressor og nøyaktig lufttrykksmåler

For å kunne regulere lufttrykket riktig til enhver tid, må en ha en nøyaktig lufttrykksmåler og kompressor. I dag er det rimelig utstyr på markedet, og investering i slik utstyr er meget lønnsomt. I tillegg til dette må en ha kunnskaper om hvilket lufttrykk som er minimum i forhold tildekkdimensjon, hjullast og kjørehastighet. Opplysninger om dette finner en i trykk og belastningstabeller. I instruksjonsboka til noen traktorer og redskaper finnes slike tabeller. Nedenfor er det vist eksempler på dette for to dekkdimensjoner.

Bruk av tabellen, eksempel: En traktor veier 3000 kg på bakakselen. Akselavstanden er 2,5 m. Den har påmontert ei såmaskin som veier 500 kg. Tyngdepunktet for denne såmaskina ligger 1,5 m bak bakakselen. Når den løftes opp kommer vekta til såmaskina på bakakselen, og i tillegg vil vekta på framakselen minke. Framakselen letne med 550 x 1,5 : 2,5 = 330 kg (vekt ganger avstand bakaksel tyngdepunkt delt på akselavstand). Bakakselen med oppløftet såmaskin veier 3000 + 550 + 330 = 3880 kg eller 1940 kg pr hjul. Maskina rommer 400 kg såfrø. Med full såkasse vil hvert hjul får ei last på 2260 kg. Når en kjører på jordet, kjøres det under 10 km/t.

Dersom traktoren er utstyrt med 16,9R34 viser tabellen at dekket kan bære 2030 kg ved 0,6 bar og 2475 ved 0,8 bar. Det er derfor mulig å kjøre med ca 0,7 bar. Skal vi kjøre lengre strekning med 40 km/t og tom såmaskin, ser en av tabellen at dekket kan tåle 1950 kg ved 1,0 bar.  Skal en unngå å overbelaste dekket når vi kjører etter vegen med 40 km/t må vi altså ha 1,0 bar i dekket, dvs. uheldig høgt lufttrykk i dekket under såing. Har en korn i kassa, må det være nesten 1,4 bar.

Tar vi det litt mer med ro, og bare kjører 30 km/t etter vegen, klarer det seg med 1,2 bar, men fortsatt er det høgt lufttrykk på jordet. Dersom traktoren i stedet hadde 540/70R34, ville vi kunne kjøre med full kasse på jordet og på vegen i 30 km/t med ca 0,7 bar.

På nettstedet: http://eu.goodyear.com/no_no/images/701_8044_GY_FarmRange_52pp_tcm197-9459.pdf kan du laste ned tekniske data og trykk- og belastningstabeller for GoodYear dekk. De har de fleste dimensjoner, og selv om det kan være noe forskjell i tabellene fra de enkelte dekkprodusenter, så kan denne brukes i mangel av noe annet.

I praksis vil en jo kun få en omtrentlig vekt på akselen dersom en ikke har tilgang på en vekt. Dekkforhandlere bør kunne være behjelpelig med å skaffe for dine dekk, eller så kan en jo kontakte importør.

Les også: Såing og tromling i økologisk kornproduksjon