Kjemisk bekjempelse av gulrotsugeren er vanskelig når smittepresset er høyt. I dag er dekke med duk/nett, eller midlertidig flytting av produksjonen fra de vanskeligste områdene i Vestfold, de mest aktuelle tiltakene. Det er helt nødvendig å få mer kunnskap om biologien til gulrotsugeren for å finne nye innfallsporter til å kontrollere denne skadegjøreren.
GA-FA Vestfold ved rådgiver Lars-Arne Høgetveit arrangerte markdag hos gulrotdyrker Karl Robert Bergan i Lågendalen 3. august. Markdagen var en del av forprosjektet "Nye metoder for bekjempelse av gulrotsuger". De fleste aktivitetene i forprosjektet foregikk på gården. Den første gulrotsugeren ble i år observert omkring 20. mai på limfeller hos Bergan, og siden først i juni har nye gulrotsugere blitt observert hver uke fram til dags dato.
- Angrepet i år ansees som middels høyt for regionen, informerte Lars-Arne Høgetveit. - Men skadeterskelen er lav, og selv mindre angrep kan gi betydelig skade.
Utprøving av Fence mot gulrotsuger
Fence-gjerdet brukes som bekjempelse av kålflue i noen deler av Norge (Smøla og Trøndelag). Niels Borre fra Vestergaard Frandsen i Danmark fortalte at hans firma nå satser mer på utprøving av Fence-gjerde mot blant annet gulrotflue og kålflue ellers i Europa, grunnet utgang av plantevernmidler. Det er første gang gjerdet prøves ut i full høyde mot gulrotsuger i Norge.
På forsøksfeltet hos Karl Robert Bergan var det helt tydelig mindre skade av gulrotsuger på gulrotriset innenfor gjerdet enn utenfor, men det var symptomer på bladverket.
- Om Fence-gjerdet er en tilfredsstillende metode vil vi først få svar på etter høsting, konkluderte rådgiver Lars-Arne Høgetveit. Det er i første rekke utviklingen av rota og størrelsen på avlinga som er viktig.
- Å kjenne til flyvehøyde er viktig hvis man skal stenge skadedyret fysisk ute av åkeren ved hjelp av gjerderm, sa forsker Richard Meadow fra Bioforsk Plantehelse.
Både tege, gulrotsuger og gulrotflue kan være aktuelle å stenge ute med gjerder. Gulrotflua kan ha tilholdssted i opp til 4-5 m høyde utenfor feltet, og søker hver dag inn og ut av feltet.
Næringstilførselen skjer i blomstrende vegetasjon rundt gulrotåkeren. Gulrotsugeren er funnet overvintret så høyt som 4 m over bakken i grantrær. Tidligere norske registreringer viser at de fleste gulrotsugerne flyr i 0,20-1,50 m høyde inne i gulrotfeltet. Både flua og sugeren er svake flyvere og er sterkt påvirket av vind. Tega har en lav flyvehøyde når den søker inn mot åkeren.
Forekomst av gulrotflue og tege innenfor og utenfor gjerdet blir også registrert i forprosjektet.
Egenskapene til Fence-gjerdet er tredelt: den fysiske sperren, gul farge (tiltrekker flere skadegjørere) og det kjemiske stoffet deltamitrin innsatt i selve gjerdet som fører til at skadegjøreren dør hvis den oppholder seg på det.
Lars-Arne Høgetveit undersøker kvaliteten på gulrota innenfor Fence-gjerdet.
Kjemiske midler mot gulrotsuger
Forprosjektet prøver ut 5 ulike plantevernmidler mot gulrotsugeren. Ved såpass høyt smittepress av gulrotsugeren var det vanskelig å se forskjell på behandlingene.
- Det er foretatt registreringer av symptomene underveis i sesongen, og sammen med avlingsregistreringene vil disse fortelle om det er forskjell mellom behandlingene, forklarte Lars-Arne Høgetveit. Midlene til utprøving var Calypso 480 C, Movento 100 SC, Pirimor, Biscaya OD 240, Coragen 20 SC.
Uttesting av kairomon (luktstoffer som formidler kommunikasjon mellom ulike arter, eks plante-insekt)
I forprosjektet ble også 3 ulike kairomoner (uttrekk fra bartrær - utviklet ved Lunds Universitet) prøvd ut. Ingen av disse stoffene viste tiltrekningseffekt på gulrotsugeren i felt.
Bruk av duk/nett
Tre ulike dekkematerialer blir også prøvd ut i forprosjektet; Filbio (0,5 mm maskevidde), Wondermesh (0,8 mm maskevidde) og fiberduk (18 g). Her blir temperatur og fuktighet registrert kontinuerlig. Bruk av dekke er det eneste sikre enkelttiltaket i praksis for dyrkerne i de mest utsatte områdene, ved siden av flytting av produksjonen. På grunn av fare for høye temperaturer bør en prioritere insektsnett framfor fiberduk.
Diskusjon rundt gulrotsugeren i åkeren hos Bergan.
Arbeid videre med gulrotsugeren
Gulrotdyrkerne i Vestfold ga uttrykk for at det er helt nødvendig med ny kunnskap rundt biologien til gulrotsugeren for å finne nye måter å angripe skadegjøreren på. Dette tilsier at det må utføres grunnforskning om skadegjøreren for å få svar på "hullene" i kunnskapen - for derved å finne måter å kontrollere skadegjøreren.
Richard Meadow foreslo da at det søkes et rent forskningsprosjekt med gulrotsugeren. I tillegg er det aktuelt at se videre på praktiske tiltak (Fence, fangstvekster rundt felt, dekkemateriale, sprøyting med plantevermidler/oljer, bruk av biologiske midler mm) i et evt eget prosjekt rundt Oslofjorden med hovedvekt på Vestfold.
Større samarbeid i gulrotproduksjonen?
Det kom også opp tanker om at gulrotdyrkerne på Østlandet i større grad bør samarbeide om utnyttelse og bruk av områder til gulrotdyrking, for på denne måten få til en rullering av jord og distrikt/område hvor det dyrkes gulrot. Dermed kan man unngå oppformering av gulrotsugeren, og forhåpentligvis senke populasjonen av skadegjøreren.