Grovfôr til salgs

Nå kan medlemmer i NLR ST melde inn grovfôr til salgs og få lagt ut på vår hjemmeside.

> Les mer

Forsøk med mykorrhiza

Generelt finner vi lite sopp i landbruksjord drevet på moderne vis. I økologisk landbruk må vi strekke oss etter ny kunnskap og ny praksis for å komme videre mot bærekraftige og fruktbare metoder.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel 2014/2015

November 2014/januar 2015 skal NLR Rogaland arrangera fleire kurs på Bryne, eitt på Finnøy og eitt i Strand for autorisasjon plantevern. NLR Veksthus arrangerer på Jæren for veksthus.

> Les mer

Overvintring av gras

Planter som er godt herda om høsten, beholder det meste av sin opparbeida frosttoleranse gjennom vinteren. God herding får vi med lave temperaturer om høsten, noe som fører til vekststans.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Stor førsteslått og godt vårbeite -moglegheiter og utfordringar i høve til gjødsling og ugraskamp-

Det er meldt til oss at det er store avlingar på førsteslåtten, sjølv om det vart slege ekstremt tidleg. Dette gjev oss både moglegheiter og utfordringar i høve til gjødslingsmengde og tidspunkt, og ugraskamp.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Larveagrep på raps

Sommerfugllarver angriper no raps og andre korsblomstra vekster. Gå derfor ut i rapsåkeren og kortroller denne. har du mye hull på bladene så sjå etter på undersida av bladene.

> Les mer   > Kommentarer [0]

KVALITETSUTVIKLING PÅ HØSTBEITE

Etter to år med registreringar av høstbeite er vi positivt overraska over kor godt beitegraset held seg utover høsten, i alle høve viss det ikkje vert frost. Dyra bør få rikeleg med beitegras, og bør flyttast før dei har ete alt for kort. Beite gjev bra nok kvalitet til mjølkekyr utover hausten om det er nok gras og ikkje vert beita for kort. Dette viser også det ein har sett i samband med lammeproduksjon at at høstbeite er verdifult, sjøl utover høsten.

> Les mer

Fôringsforsøk med ulikt innhold av råprotein

Viser til en svensk artikkel der det har blitt utført fôringsforsøk på gras med ulik råprotein- konsentrasjon i grovfôret. Hypotesen i dette forsøket er at ved å gi surfôr med høyt innhold av råprotein (17 %), så skal kuene melke like bra som om man gir kuene surfôr med lavt innhold av råprotein (13 %) + proteinkonsentrat. Det ble også gitt kraftfôr i rasjonen, i form av bygg, hvete og havre.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Artsblandinger og Nitrogenopptak

Viser til en svensk artikkel der det har blitt utført forsøk på ulike artssammensetninger og nitrogen-opptak.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Fornying av gamal eng

I årsmelding 1980 finn vi omtala forsøk der ein såg på avlingsmengd ved ulike måtar å driva enga på. Vi gjenngir omtalen som Ola E. Alne skreiv. Lokalt var det hjå Ingebrigt Gule i Øvre Vats feltet var lagt. Feltet er plassert i gammal eng der det var naudsynt med ulike tiltak for å betra plantesetnaden.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Jordpakking fører til redusert avling

I 1975 vart det gjennomført førsøk med pakking av jord for å sjå verknaden på jordstruktur og avling. I Årsmelding 1975, skriv ringleiar Kjell Nes om forsøket, med utgangspunkt i feltet hjå Torgils Klungland i Ølen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Bekjemp høymolsyre og hundekjeks no - det går ann

Om ein ikkje har gjort noko for å bekjempe dei tidlegare i år er det enno IKKJE FOR SEINT! Våren er det beste tidspunktet, men NO har vi ei ny moglegheit.

> Les mer

Kalking av nydyrka jord i Fåvang

Kalkmengde og kalktype bør gjøres ut fra hva jordprøvene sier. Et 50 gammelt forsøk på Goppollen i Fåvang viser svært mye interessant.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Slåttestrategi

Grovforkvalitet til ulike dyregrupper.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Rødkløver i grasmark

Tor Lunnan og Ievina Sturite i Bioforsk har arbeidet med spørsmål rundt varighet av rødkløver i enga og muligheten for fornying av kløver i enga ved at plantene får så seg selv, eller ved innsåing av kløver i etablert eng. Her er en oppsummering av de viktigste momentene som de har kommet frem til.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Sau og snytarar på innmarksbeite

Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Høstetidspunkt og energikonsentrasjon i grovfôr

I forbindelse med grovfôrproduksjon, har vi over flere år vist til sammenhengen mellom temperaturen gjennom vekstsesongen, og kvaliteten på grovfôret. Som ei rettesnor for de som ønsker å høste grovfôr med høy energikonsentrasjon, har det vært satt en sammenheng mellom 500 døgngrader etter vekststart, og en energikonsentrasjon på 0,90 FEm/kgTS i grovfôret.

> Les mer   > Kommentarer [0]

TRANSPORT I GROVFORPRODUKSJONEN

Når einingane vert større aukar transporten

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kvalitetsutvikling i haustbeite

Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Bioforsk har over to haustar gjennomført prøveuttak i beite som har vore gjenvekst etter andre- eller førsteslått. Intensivt beitt og godt gjødsla fleirårig raigras heldt høg energi- og råproteinkonsentrasjon og låg andel ufordøyeleg NDF utover heile ettersommaren og hausten.

> Les mer

Jevn spredning av husdyrgjødsla

Ved bruk av husdyrgjødsel til åker og eng, er det viktig at møkka spres jevnt.

> Les mer   > Kommentarer [0]
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side