Rødkløver i grasmark

Tor Lunnan og Ievina Sturite i Bioforsk har arbeidet med spørsmål rundt varighet av rødkløver i enga og muligheten for fornying av kløver i enga ved at plantene får så seg selv, eller ved innsåing av kløver i etablert eng. Her er en oppsummering av de viktigste momentene som de har kommet frem til.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Sau og snytarar på innmarksbeite

Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Høstetidspunkt og energikonsentrasjon i grovfôr

I forbindelse med grovfôrproduksjon, har vi over flere år vist til sammenhengen mellom temperaturen gjennom vekstsesongen, og kvaliteten på grovfôret. Som ei rettesnor for de som ønsker å høste grovfôr med høy energikonsentrasjon, har det vært satt en sammenheng mellom 500 døgngrader etter vekststart, og en energikonsentrasjon på 0,90 FEm/kgTS i grovfôret.

> Les mer   > Kommentarer [0]

TRANSPORT I GROVFORPRODUKSJONEN

Når einingane vert større aukar transporten

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kvalitetsutvikling i haustbeite

Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Bioforsk har over to haustar gjennomført prøveuttak i beite som har vore gjenvekst etter andre- eller førsteslått. Intensivt beitt og godt gjødsla fleirårig raigras heldt høg energi- og råproteinkonsentrasjon og låg andel ufordøyeleg NDF utover heile ettersommaren og hausten.

> Les mer

Jevn spredning av husdyrgjødsla

Ved bruk av husdyrgjødsel til åker og eng, er det viktig at møkka spres jevnt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Hvor tørt bør graset tørkes?

Gras som skal legges i tårnsilo eller plansilo, må ikke tørkes for mye.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Jordanalyser ser ut til å gi pH som er 0,2 einingar høgare enn tidlegare

Samandrag av professor Tore Krogstad, NMBU sitt foredrag på fagmøte for NLR og FKA på Gardermoen den 11. mars 2014.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ensileringsmidler til rundball

Bruk anbefalt dosering og fordel ensileringsmiddelet jevnt i grasmassen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Mykje å spare på bruk av kantgjødslingsutstyr

Det er eit miljømessig krav og god økonomi i å bruke gjødsla rett.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Bekjemping av høymole og andre tofrøblada ugras i grasmark

Forsøksfelt anlagt våren 2012 som eit ledd i utprøving av to nye middel, GF 2257 og Tomahawk 200.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Sikring av rundballager mot hjort og elg

Skader på rundballar forårsaka av ville hjortedyr, har vore eit problem lenge for mange her i Ottadalen. Særleg hjorten er i stor framgang og spreier seg aust og sørover frå dei vestlege delane av området vårt. Det er difor meir enn sannsynleg at fleire skader vil dukke opp i heile Gudbrandsdalen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Hvordan virker egentlig Fryaslammet?

Fryaslam er effektiv til å heve pH i jorda, men det et nødvendig med flere undersøkinger for å kunne gi sikrere råd om effekten ved bruk.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kan vi spare på gjødsla til 1. års emg

De som bruker bra med møkk før såing av eng, bør ta hensyn til dette i påfølgende år.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Rødkløveren går ut av enga, selv ved lite konkurranse!

Det er ofte noe vi observerer i enger at vi har høy andel rødkløver i 1. og 2. engår, mens det tilsynelatende er relativt lite i 3. engår, selv om vi har hatt moderat gjødsling av Nitrogen gjennom eng-årene. Det er mange faktorer som påvirker kløverbortgang i enga, slik som jordpakking osv. Kløveråte kan være et problem, og oppformere seg raskt ved fuktige høster.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Hausteliner og kvalitet på grovfôret, konsekvensar for fôrkvalitet og gjæringskvalitet.

Ragnvald Gramstad har i denne artikkelen belyst emnet. I vårt område har vi gode forhold for å produsera stor grovfôravling, både med omsyn til mengde og kvalitet. God blandingseng av timotei, engsvingel og fleirårig raigras, eller eng av bare fleirårig raigras kan ofte gi ei netto avling på ca 750 fem/daa i sum for året. Moderne hausteliner med slått, fortørking, raking og/eller snitting/rundballepakking har likevel gitt oss fleire utfordringar med omsyn til grovfôrkvaliteten. Årsakane til dette er mange.

> Les mer

Nye regelverksforslag i EU bremser utviklingen av økologisk veksthusproduksjon i Norge

Eu har satt sammen en ekspertkomite med 6 forskere som i 2013 fremla sitt forlag til nye regler for økologisk veksthusproduksjon. Hvis disse forslagene går igjennom vil det ikke bare ramme norske produsenter, men også hele skandinavisk veksthusproduksjon.

> Les mer

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Synnøve Rivedal frå Bioforsk Fureneset har undersøkt utnytting av husdyrgjødsel frå storfe. Ho har gjennomført ei spørreundersøking om lagring og bruk av husdyrgjødsel.

> Les mer

Grubbing

Det er både ulemper og fordeler med å grubbe. Det første du uansett bør gjøre er å vurdere behovet for dette tiltaket og om du velger å gjøre det, utføre arbeidet i riktig dybde og under laglige forhold.

> Les mer

Satsing på økt storfekjøttproduksjon i Aust-Agder

Norsk Landbruksrådgiving Agder har satt i gang et prosjekt der vi ser på mulighetene for økt storfekjøttproduksjon. Prosjektet er støtta av Fylkesmannen og er i samarbeid med Nortura og Bondelaget. Det er oppretta styringsgruppe der produsent Sven Reiersen i Evje og Hornnes er med sammen med Erik Fløystad fra Aus- Agder Bondelag og representant fra Nortura og Sigbjørn Leidal og Torleiv Roland fra NLR Agder.

> Les mer   > Kommentarer [0]
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side